Hrafn var uten å overdrive "gullet" med stor G. Han hadde et hjerte av gull og ga oss utrolig mange gleder. Men en akutt sykdom skulle sette et vondt punktum for eventyret den sorte hingsten var for oss.

Lørdag 11. oktober 2008 ble Hrafn avlivet etter å ha svevd mellom liv og død i ti dager.

 

Hingsten fikk 1. oktober en kraftig infeksjon i tarmene. Til tross for rask veterinærhjelp og intensiv behandling, var avlivning eneste utvei etter at tilstanden forverret seg. For oss i kretsen rundt hesten var det ti fryktelige dager.

 

 

 

Fortvilelse ble til håp, som ble snudd til bunnløs sorg. For oss, og Anita spesielt, var Hrafn noe helt spesielt. I forbindelse med den tragiske sykdommen har vi sett litt tilbake og det er mange vi vil takke.

 

Vi kjøpte Hrafn som fireåring på Island. Rune Svendsen var på tur og ringte og fortalte at han hadde funnet en hest til Anita. Vi stolte på ham og kjøpte den usett. Etter hvert kom hingsten hjem. Den ble satt i trening til Rune for avlsvisning. Det resulterte i førstepremie og Norges til da høyeste ekstriørdom noen sinne, 8,38. Takk Rune!

 

Etterpå og fra den dag, har Hrafn vært hjemme med unntak av tre måneder hos Johan Skulasson for ny avlsdom. Det resulterte i en forbedring av hans samlede dom på 8,01 til 8,15. Johan ga og Anita nyttige tips og råd og undervisning for veien videre. Det bidro til NM gull i speedpass og stilpass, samt landslagsplass i 2006. Takk Joi! Det betyr mye når en verdensmester har tro på deg!

 

 Pinsen 2007

 

I mellom de to nevnte oppturene var det spesielt to instruktører som hjalp og bakket opp Anita og Hrafn. Det var Erik Andersen og Nils Kristian Larsen. Deres ukuelige optimisme, tips, råd og hjelp var med på å gi lyst og guts når dommerne – i våre øyne – holdt Hrafn nede. Tusen takk Erik og Nils!

 

Mellom alle disse slagene bedekket Hrafn hopper, var lekekamerat for Steins travere eller turhest for lille Ida. Han var nemlig helt spesiell. Fyrig avlshingst i det ene øyeblikket, tent konkurranshest i det andre, og kosebamse i det tredje. Alt dette gjør savnet i dag så mye større. Han var alltid glad, positiv og rolig. Spesielt rolig. Som da Ida som sjuåring hentet ham i boksen under Bededagsstevnet i Danmark, og syklet med ham mellom folk og hester på Dyrskuplassen i Herning. Hrafn måtte jo ut å gresse… De skal ha skalle hestene som ikke finner på noe fant når en slik sjanse byr seg. Men slik var Hrafn. Bare god!

 

Så til de vonde dagene. Dag og natt satt vi hos deg Hrafn. Vi håpet i det lengste du skulle ri stormen av. Da du etter sju dager på klinikken fikk komme hjem, håpet vi alle at det var for at du skulle kvikne til, begynne å spise og bli den gode gamle. Da du vrinsket i det du kom av hengeren hjemme, trodde vi det skulle gå veien. Men magen og tarmene hadde fått for mye juling av infeksjonen. Du ble isteden dårligere. Etter tre dager ble vårt livs tøffeste beslutning tatt i samråd med veterinærene. Du skulle ikke få lide mer. Med oss rundt deg fikk du ende 10 vonde dager. Så ble du begravet hjemme på gården. Ved luftegården der du koste deg daglig i alle årene hos oss. Slik kan du være med oss videre.

 

 Her har veterinæren avlivet Hrafn med oss rundt seg. Ida og Anita tar farvell.

 

Vi vil, i tillegg til dem vi allerede har takket, takke veterinærene Bjørg Siri og Mari ved Sørlandets Dyreklinikk. Dere gjorde hva dere kunne og mer til, og sto med oss i fortvilelsen. Tusen, tusen takk for alt dere forsøkte. Takk for omtanken, samtalene og for at dere innviet oss og tok oss med på forsøkene på å redde Hrafn. Når vi i dag ser tilbake, og vet hva som ble gjort og forsøkt, er det godt å vite hvordan det virkelig ble forsøkt.

 

Takk også til Gjensidige forsikring. Måten vi ble behandlet på etter det for oss tragiske utfallet, fikk oss til å føle oss verdsatt som kunder. Takk også til alle dere som sendte sms’er eller ringte etter at Hrafn var avlivet. Det føltes godt å vite at så mange tenkte på oss og hadde et forhold til Hrafn.

 

Men aller mest takk til Hrafn for tiden du var med oss, gledene du ga oss og for din ufattelige personlighet. Vi har deg med oss videre og glemmer deg ikke!

 

  Anita, Ida og Stein

 

 Nordisk i Danmark 2006